GeoExtreme

Geohazards, klimaendringer og ekstremværs-hendelser


Moduler:

GeoExtreme hjem
A: Skredutløsning
B: Klimaendringer
C: Eksempelstudier
D: Samfunnsøkonomi

Ekstra:

Sammendrag 2005
Nyheter
Konferanser
English summary
Kontaktinformasjon
Extranett

News: Technical report, 2005-2006

Technical report in English available [Word]


Prosjektoversikt

Geohazards, klimaendringer og ekstremværs-hendelser


Partnere

GeoExtreme er et fire-års prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd (NFR). Prosjektet utføres av International Centre for Geohazards (ICG) ved partner-organisasjonene Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Bjerknes-Senteret for Klimaforskning (BCCR), Senter for Internasjonal Klima og Miljøforskning (CICERO), og Meteorologisk institutt (met.no).


Geohazards

Geohazards defineres som hendelser knyttet til geologiske forhold og prosesser, som kan forårsake tap av menneskeliv, samt skade på eiendom og miljø. I ytterste konsekvens fører geohazards til naturkatastrofer. De største naturkatastrofene i Norge har vært knyttet til forskjellige typer skred, samt flom. Snøskred tar flest liv, mens de største enkelt-katastrofene har vært i forbindelse med fjellskred. Skred trigges ofte av gitte meteorologiske forhold. Spesielt ser ekstrem-hendelser, som stormer og store nedbørsmengder ut til å ha stor betydning. Totalt sett har flere enn 2000 mennesker omkommet i forskjellige typer skred i Norge de siste 150 år. Av disse har flere enn 1500 omkommet i snøskred. Statistisk sett kan vi forvente så mye som 10 større katastrofer i Norge de neste 50-100 år, med betydelige tap av menneskeliv dersom ikke nødvendige tiltak treffes.

Jordskred ved Bergen, høst 2006. Foto: NGI.


Skred-typer

Prosjektet vil fokusere på forskjellige skred-typer. Flom vurderes ikke separat, men som en evt. utløser for skred. Snøskred påvirker samfunnslivet i store områder spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge, og er den geohazard som oftest fører til tap av menneskeliv og hyppigst forstyrrer infrastruktur, med stengte veier, jernbaner og lignende. Kvikkleire-skred er en fare i store deler av Østlandsområdet og Trøndelag, men forekommer også i deler av Vestlandet og Nord-Norge. Kvikkleire-skred har også tatt mange menneskeliv. Den verste dokumenterte ulykken i nyere tid var Verdals-skredet i 1893, med 112 omkomne. Jordskred, som ofte kan settes i direkte sammenheng med store nedbørsmengder og/eller snøsmelting, utgjør en trussel i de fleste av Norges dalfører og er derfor en betydelig Geohazard. Store fjellskred har vært hyppigst på Vestlandet og i Nord-Norge. De mest kjente katastrofene i nyere tid var i Loen (1905 og 1936) og i Tafjord (1934), med til sammen 175 omkomne. Imidlertid har det også vært andre lenger tilbake i tid, med betydelig skade og tap av mange menneskeliv. Selv om vi har mer kunnskap om forekjellige typer geohazards i dag, har også sårbarheten økt på grunn av befolkningsvekst, urbanisering og økt bruk av skredutsatte områder.

Skred-typer i databasen. Kilde: NGI.


Fremtidige klimaendringer

Resultatene fra klimaprogrammet RegClim peker i retning av en økning i styrke og hyppighet av ekstremværs-hendelser, i tillegg til en generell oppvarming, i Norge gjennom de neste 100 år (RegClim pressemelding, 14. september, 2005). Dette vil kunne føre til en økt fare for skred i mange områder. En skal imidlertid være klar over at bildet ikke nødvendigvis er ensidig negativt. I en del områder vil for eksempel en heving av så vel snøgrensen som tregrensen kunne føre til færre snøskred. Slike forhold blir vurdert i GeoExtreme prosjektet.

Nedbørøkning (%) på høsten fra perioden 1961–1990 til perioden 2071–2100. Kilde: RegClim


Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Samlet sett er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av forskjellige typer geohazards i Norge enorme. Imidlertid er hittil lite gjort for å beregne dette lokalt eller for landet som helhet. Dette er viktig med tanke på hvilke ressurser som skal settes inn i forbindelse med fremtidige tiltak. Å peke på slike samfunnsmessige konsekvenser er dessuten viktig for å illustrere effekten av klimaendringer og å øke bevisstheten om disse. Hittil er lite gjort for å estimere kostnader av en endret situasjon mht. geohazards i Norge, og også å vurdere effekten i forhold til samfunnsplanlegging lokalt og regionalt, samt i forhold til Norges nasjonale klimapolitikk.


Studieområder

Prosjektet vil ta for seg fire områder i Norge; Lyngen og Tromsø-området, Otta i Gudbrandsdalen, Stryn, og Oslo-området. Disse områdene representerer forskjellige landsdeler, forskjellig klima og forskjellige typer skred-fare. Til sist vil resultater fra del-områdene bli forsøkt ekstrapolert til landet som helhet.

Tromsdalen med sine skredfarlige dalsider. Foto: NGU.


Mål

Konkrete siktemål for prosjektet er:

  • Å vurdere sammenheng mellom vær og forskjellige typer skred, basert på historiske hendelser.
  • Å lage nye, detaljerte klimascenarier for de 4 aktuelle områdene for de neste 50 år.
  • Å vurdere skred-potensialet i de fire områdene basert på de etablerte historiske sammenhengene mellom vær og skred, og å se dette i lys av den forventede klimautviklingen de neste 50 år.
  • Å vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av så vel de historiske hendelsene som av fremtidige hendelser, samt tiltak (som endret arealplanlegging) og opplæring.
  • Å vurdere samfunnets evne til å tilpasse seg endrede naturgitte forhold og å øke påpasseligheten ved å ”lære av erfaring”.

Moduler

Prosjektet er organisert i fire moduler.

  • Modul A: Historisk sammenheng mellom skred og klima
  • Modul B: Dagens klima og detaljerte klimascenarier for de neste 50 år.
  • Modul C: Studier av del-områdene; Skredhendelser og vurdering av situasjonen de neste 50 år.
  • Modul D: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av geohazards og av en evt. endret situasjon de neste 50 år.